Jeg var så heldig å få hilse på hos Berit og Claes oppe i Funesdalen noen dager för vi skulle dra over til Tolga for Lova og Loves förste jaktprövestarter.

Vi fikk oss noen korte skiturer ut i fjellet. Litt ryper hadde vi også på vingene men det som var morsomt og se er jo når hunder som ikke er felttrente vokser med sin oppgave for hver dag som går. Både Lova og Loke ble mer bevisste på å anvende vinden og både bredde og dybde i slagene ble mye bedre for hver dag de var ute. Begge hundene var også i fugl selv om de ikke klarte og prestere jaktbare eller premieringsverdige situationer. (Stökk er jo en av de alvorligste feil en fuglehund kan gjöre da den ödelegger en jaktbar situation.) Men det finnes ikke en hund som ikke har fått gjöre feil för den kan gjöre det rett - så det er bare og trene og trene og trene i det uendelige:) Til slutt så får man en dugelig jakthund og det er jo slik at ikke alle hunder kan bli noen stjerne eller en 'prövehund'. Men kan väre matte og husses små stjerner .
Lördag dro vi til Tolga over dagen for å starte våre håpefulle. Ronja var i sitt ESS, hun er en härlig hund med rett innstillning. Der det er terreng skal det jaktes selv om det er så tett, så tett i björkeskogen eller om det er rent höyfjells terreng. Hun utnytter vind og terreng på en glimrende måte, behersker mot, side og medvind like galant. At hun i tllegg er en viltfinner av rang samt en fantastisk fuglebehandler gjör jo mi lille prisesse til en fullkommen jeger. Det er en fryd å få före en slik hund som alltid er i hånd, som alltid gir full gass selv om potene iser ned eller om sola gjör snöen så tung så tung.

At matte ikke har gjort sin jobb med apporten er ikke Ronjas feil det må matte ta på sin egen kappe ...... så Ronjas 2 AK er en 1 AK med små minuser, da apporten beviset manglet - som en sier på dommer språket!!!
Hennes kritikk löd som fölgende;
Ronja jakter med meget höy intensitet og avsöker terrenget glimrende i god kontakt med sin förer. Ronja behersker mot og sidevind fremdragende. Senere i medvind får Ronja med seg terrenget i meget god dybde og bredde. Makker stökker rype. I senere slipp fortsetter Ronja sitt glimrende sök. Stand. Reiser kontrollert rype og er rolig i oppflukt og skudd. Utreder. Nekter å apportere utlagt fugl. Tildeles 2 pr. AK. 5, 6, 6, 4, 4, 4 Presisjon 3 og reis 5. Slipptid 75 minutter. Dommer Ola Öie.
Ikke noe å skjemmes for - 1 AKen kommer til hösten.....
Birk hadde vel ikke helt sin dag, han har värt noe vanskelig å före under våren da han har lagt helt på grensen til å gå ut av hånd. Under de små treningsturene vi fikk för prövestarten fikk jeg ligge å snu han på flöyta og vende han igjen og igjen. Han er en härlig overskudds hund som alltid gjör sitt ytterste for å bringe fugl for skudd. Under sitt andre slipp slipper han seg ned i en tett björkeskog og forsvinner for meg. Han kommer ikke tilbake når slippet er over og jeg skal ut med Ronja så jeg hadde ikke noen mulighet for å lete han. Når vi kommer ned til bilene har noen skilöpere värt i kontakt med han der jeg mistet han. Fantastike mennesker hjelper oss å få tak i en hjelpsom herre som har skoter, Kalle fölger med han inn i fjellet, og riktig, Birk var der han sist så sin matte. Alt endte lykkelig og nå er grom gutten hjemme. Han henger litt for hårt i vinden nå men en rolig periode hjemme med apport trening og sitt trening så er han nok tilbake i godt gammelt slag. Det er ikke mange hunder som har den mentale styrken som han har, hans sett å ta terrenget på, finne fugl og behandle den som den gode jeger han er........

Väret var det ikke noe klage på, sol fra blå himmel men det hadde gjerne värt litt varmere i vinden som blåste litt kaldt i svingene.
Noen fantastiske dager i vår fjellet gjör at en kan leve lenge på minnene av blå himmel, härligt skiföre og mine alltid så trogne fölgesvenner - Ronja og Birk!!
|